Lik dette:

I dag kom vi akkurat hjem fra Disentis, hvor vi har vært siden siste lørdag.

Disentis er en liten Alpeby i Graubünden(den største Kantonen i Sveits) som ligger på 1150 m.o.h., med fantastiske skimuligheter! Der har jeg koste jeg meg med puddersnø de første dagene,  men på tirsdag begynte det å bli litt varmere. Da tok vi oss en dagstur til Flims/LAAX.

Flims/LAAX er et av de større anleggene i Sveits, men langt fra det største. Dette anlegget byr virkelig på alt! Halfpipes, Freeride-løyper og løyper som er opptill 150 meter bred. Autobahn i fjellene!

Onsdagen ble tilbrakt i Chur, hovedstaden i Graubünden.

Torsdag, Juleaften, var en dag fyllt med uhell.. Den begynte elegant med at jeg gjorde et kjent Johannes-trekk og bommet på bussruten. Dette endte jo selvfølgelig med at jeg, etter å ha funnet ut at hotellets egen sjåfør hadde ferie, måtte gå 3,3km med ski på skuldra, og slalomstøvler på føttene. Heldigvis har jeg gode støvler Etter å ha gådd i en halvtime kom jeg frem til gondolen, og akkurat da kom jeg på at jeg hadde glemt å sette ut utstyret som vertsfamilien min hadde bedd meg om. Det løste seg heldigvis! En halvtime for sent møtte jeg da endelig Noah som avtalt ved skiheisen. Føret var jo så som så i varmen, men vi hadde det morro! Etter en times tid setter jeg meg ned i hockey i løypa å hører et relativt høy knekk fra lommen i anorakken. Der gikk nøkkelkortet til hotellrommet. På dette tidspunktet tenkte jeg bare, “jaja, shit happens”.

Dagen gikk videre, og siste turen for dagen sto for tur. Denne dagen hadde jeg lånt Werner sine ski, Fischer Carvingski, fordi føre va ikke akkurat optimalt for mine Freerideski. Vi tok en sving utfor løypa i relativt flatt lys. Med relativt god fart så jeg plutselig tre kuler i snøen, et tydelig tegn på stein. Jeg la meg i en nesten horisontal sving, men fortsatt for sent. Det endte med at venstre ski smalt inn i steinen, og hev meg rundt. Etter å ha kommet meg tilbake i løypa så jeg at stålkanten(for folk uten så veldig mye viten om ski og snowboard, stålkanten er den kanten som går rundt hele skia/brettet og gir deg muligheten til å svinge ordentlig) var trykt godt inn i skia, og noen saftige riper i voksen. Jeg kom meg ned til verkstedet i bunnen av anlegget med Visa-kortet klart til å betale den reparasjonen jeg hadde håpet at de kunne gjøre, men fikk beskjeden “Es tut mir leid, aber der Ski ist kaputt”. Jeg trenger sikkert ikke forklare så mye mer enn det. Skien kostet 1300 Sveitser Franc. Det er litt over 7000 NOK. Kjempestas :p

Etter uhellet var Noah og søskene veldig hyggelige, spanderte en øl på meg. Da ringte pappa for å ønske meg god jul. Da jeg hadde snakket med ham, som reagerte rolig som alltid, følte jeg meg en smule bedre. Jeg å Noah gikk inn i skibutikken i anlegget for å hente snowboardskoene han hadde bestillt. De hadde kommet, men i feil størrelse.

Vi hastet da fra sportsbutikken for å komme oss ned til bussen som skulle gå 16:07. Da gondolen kom ned sto bussen allerede der, så vi løp alt vi kunne bare for å finne ut at det var feil buss. Johannes og busser, hva skal man si?

Da jeg kom tilbake til hotellet fortalte jeg familien om dette, og også de reagerte helt rolig, de syns bare synd på meg utrolig nok :p Werner var egentlig litt glad, han elsker å kjøpe nye ting, litt sånn som brødrene Steinholt. Litt av en juleaften, det skal være sagt..

Dagen etterpå var planen at jeg skulle ta Matterhorn-Gotthard Bahn tilbake til Zug, men så skjedde det jo selvfølgelig. Et steinras førte til at toget ble instilt for første gang på flerfoldige år.. God Jul! :p

Nå sitter jeg i stua i leiligheta å ler godt av hele greia! Må jo nesten det!

And now for something completely different!

Må jo takke Onkel Martin, Liv Randi, Karoline, Susanne og Einar for at de var så omtenksom å sendte Makrell i tomat, Leverpostei, Brunost og Nugatti! Thats a winner! Lene og for den saks skyld, strikket en superkul lue med de Norske fargene!

Nå tar jeg kvelden, snakkes en annen dag

Tschüss zämä : )